Luftveisallergier kan gi plager store deler av året
Har du pasienter med allergisk rhinitt vil du oppleve pasienter med symptomer nesten gjennom hele året. Hvis de er sensibilisert mot flere typer pollen, vil de kunne ha plagsomme symptomer helt fra januar (hassel) og gjennom våren (andre løvtrær), sommeren (gress) og høsten (burot).1 Og de pasientene som har symptomer på husstøvmiddallergi kan ofte lide under at mengden av husstøvmidd er størst om høsten.2
Alle leger kjenner til symptomene ved allergisk rhinitt. Men kanskje ikke alle har en oppfatning om hvor belastende allergisk rhinitt kan være for pasientene? Her ser vi litt forbi symptomene i seg selv, og diskuterer belastningene som de fører meg.
Sykdomsbyrder ved luftveisallergier
Dessverre er allergisk rhinitt underdiagnostisert1. Mange pasienter får også ikke god nok behandling2. Hvis manglende symptomkontroll kan være et problem, blir det klart at luftveisallergier kan ha en stor påvirkning på livskvaliteten.
Komplikasjoner og livskvalitet
Det er også klart at utilstrekkelig behandlet allergisk rhinitt kan medføre økt risiko for komorbide komplikasjoner for pasientene. Mer om dette nedenfor, først skal vi ta for oss økte sykdomsbyrder grunnet redusert livskvalitet. Det er hovedsakelig tre områder det er relevant å ta for seg, når man skal se på hvordan utilstrekkelig behandlet allergisk rhinitt kan gi svakere livskvalitet.
Det er hovedsakelig tre områder som er relevante å ta for seg når man skal se på hvordan utilstrekkelig behandlet allergisk rhinitt kan gi dårligere livskvalitet.
- Begrenser aktivitet
- Redusert søvn
- Effekt på kognisjon og læring
Begrenser aktivitet
For det første er det slik at mange luftveisallergipasienter med svak symptomkontroll opplever at allergien begrenser deres daglige aktiviteter.1
Denne økte risikoen for redusert aktivitetsnivå hos pasienter med allergisk rhinitt kan vi se i sammenheng med dokumentasjon vi har om den forebyggende effekten av fysisk aktivitet, at det kan medvirke til å forebygge og behandle over 30 ulike sykdommer og tilstander.2
I motsatt tilfelle vet vi at fysisk inaktivitet er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse. Nøkterne anslag viser at hvis man kunne fjerne fysisk inaktivitet helt fra den norske befolkningen, så kunne man reduserer årlige dødsfall med åtte prosent.3
Redusert søvn
Og med søvn er vi framme ved den tredje dokumenterte problemstillingen knyttet til sykdomsbyrden ved allergisk rhinitt. Allergisymptomene gir ofte problemer om natten og påvirker søvnen, noe som sterkt knyttet til redusert livskvalitet.1
I en spansk observasjonsstudie kommer det fram at søvnkvaliteten var endret hos pasienter med allergisk rhinitt (AR). Søvnkvaliteten var redusert hos pasienter med moderat og alvorlig AR, og spesielt dårlig ved alvorlig AR. Det er neseobstruksjon og samtidig astma som blir vurdert å være medvirkende faktorer.2
Effekt på kognisjon og læring
En ting er den reduserte fysiske aktiviteten som kan følge av allergisk rhinitt. Noe annet er innvirkningen på andre områder i livet. Fra Norge vet vi at barn og studenter med pollenallergi kan få problemer med å konsentrere seg og ha vanskeligheter med å lære seg det de skal1–3. Det er ofte eksamen om våren og forsommeren, når pollenspredning kan være på sitt største. Studenter med pollenallergi kan ha et svakere utgangspunkt for å prestere bra på eksamen enn studenter som ikke har pollenallergi4-6. Studenter som opplever at det går utover arbeidskapasiteten, bør søke om forlenget eksamenstid.
Økt fravær
Pollenallergi kan også gi høyere fravær enn normalt. Hos pasienter med allergi, kan det påvirke produktivitet og jobbresultater7-8. Dessuten kan allergisymptomene bli så plagsomme at det kan føre til fravær.9
Pasientkasuistikk
Et eksempel på pasientkasustikk. Ved vurdering av behandling med ALKs medikamenter, må hver enkelt pasient og sykehistorie vurderes av behandlende lege. Kasuistikken nedenfor er kun ment som en illustrasjon.
- Mann 23 år utviklet allergi ved 7 års alder.
- Oppsøker lege ved 13 års alder, etter å ha holdt ut flere pollensesonger med bl.a. lange hosteperioder.
Pasientens historikk
- Er helt frisk som barn. Ved 7-års alder utvikles allergi mot gress og bjørk. Har i skoleårene plagsom allergi, men ”holder ut”. Har også hoste i skoletiden i lange perioder.
- Oppsøker lege ved 13 års alder og må gjennomføre spirometri .
- Prikktest gjennomføres. Positiv for gress og bjørk, annet negativ.
- Allergimedisinering vurderes og optimaliseres.
- Har ingen husdyr.
- Ingen allergi hos foreldre. Én bror har pels- og pollenallergi.
- Pasienten har det bedre, etter optimalisering av allergimedisinering
- Avslutter grunnskolen og begynner på gymnaset. I hele gymnasietiden har pasienten det bra, med veldig fåastmaplager.
- Hosten, som tidligere kom og vedvarte i barne -og ungdomsårene, er borte.
- Flytter hjemmefra, og skaffer hund. Kun noen måneder etter anskaffelsen av hunden, kommer hosten tilbake.
- Nå kommer også allergiplagene tilbake om våren vår og sommeren
- Etter konstant hoste og kløe i øyne, oppsøkes lege.
- Prikktest utføres, som er positiv mot gress og bjørk, alt annet er
- Allergimedisineringen vurderes og optimaliseres.
Hvilke utredninger er passende?
- Hvilke undersøkelser/utredning kan tenkes gjennomført på denne pasienten?
- Auskultasjon lunger
- Inspeksjon av nese og svelg
- Spirometri med reversibilitetstest
- NO
- RAST Spesifikk IgE
- Prikktest
- Provokasjon
- CRP
Utredningssvar
- Spirometri viser lav FEV1, med 25 % reversibilitet.
- Prikktest utføres. Positiv mot gress, bjørk og hund.
Diagnose
- Rhinokonjunktivitt utløst av gress- og bjørkepollen.
Behandling
- Astmabehandling startes
- Samtaler om hunden hjemme
- Allergivaksinasjon med tabletter mot gress
- Kortisonbehandling med injeksjoner
Beslutning
- Optimalisering av astmabehandling
Oppfølging
- Pasienten optimaliserer sin astma-/allergimedisinering med svært liten effekt.
- Har vedvarende astma-/allergiplager hele våren og sommeren. Får på slutten av sesongen, når gresset blomstrer som verst, også prednisolon
- På legebesøk om høsten klager pasienten mye over sine allergiplager. Har ikke kunnet spille fotball i hele sesongen. Skolearbeidet har lidd, har vært veldig trett i hele pollensesongen.
- Spirometri viser noe lav FEV1, men ingen reversibilitet.
- Komplettere med RAST, NO undersøkelse, og samtale om allergivaksinasjon.
- RAST er klart positiv for gress og bjørk.
- Astmamedisineringen vurderes.
- Allergivaksinasjon med tabletter mot bjørk startes hvis det har gått minst 14 dager siden oppstart allergivaksinasjon med tabletter mot gress
Referansene - klikk på plussikonet
Luftveisallergier kan gi plager store deler av året
[1] Løvik, Martinus: pollenallergi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 28. februar 2023 fra https://sml.snl.no/pollenallergi
[2] Skjønsberg, Ole Henning; Ottesen, Preben S.; Løvik, Martinus: husstøvmidd i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 28. februar 2023 fra https://sml.snl.no/husst%C3%B8vmidd
******
Sykdomsbyrder ved luftveisallergier
[1] Grønhøj Larsen C, Gyldenløve M and Linneberg A. Clin Respir J 2013;7:354–358.
[2] Grønhøj Larsen C, Gyldenløve M and Linneberg A. Clin Respir J 2013;7:354–358.
******
Begrenser aktivitet
[1] Bousquet JB et al. Int Arch Allergy Immunol 2013;160:393–400
[2] M. Sugimoto et al. Impact Of Allergic Rhinitis On Physical Activity In Children. JACI VOLUME 129, ISSUE 2, SUPPLEMENT , AB238, FEBRUARY 201
3. Lee, I. M., Shiroma, E. J., Lobelo, F., Puska, P., Blair, S. N., & Katzmarzyk, P. T. (2012). Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. Lancet, 380(9838), 219-229.
*******
Redusert søvn
[1] Valovirta E et al. Curr Opin Allergy Clin Immunol 2008 Feb;8(1):1-9
[2] C Colás 1 , H Galera, B Añibarro, R Soler, A Navarro, I Jáuregui, A Peláez. Disease severity impairs sleep quality in allergic rhinitis (The SOMNIAAR study) Clin Exp Allergy . 2012 Jul;42(7):1080-7. doi: 10.1111/j.1365-2222.2011.03935.x. Epub 2012 Jan 18.
***********
Effekt på kognisjon og læring, økt fravær
[1] Astma og allergiforbundet. Fakta om pollenallergi. Hentet 9. november 2022 fra: https://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/pollenallergi/fakta-om-pollenallergi
[2] de la Hoz Caballer B et al. Am J Rhinol Allergy. 2012; 26:390–4
[3] Walker S et al. J Allergy Clin Immunol. 2007;120:381–7 6. Campbell et al. Allergy 2018;73:1141-1144.
[4] Astma og allergiforbundet. Fakta om pollenallergi. Hentet 9. november 2022 fra: https://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/pollenallergi/fakta-om-pollenallergi/
[5] de la Hoz Caballer B et al. Am J Rhinol Allergy. 2012; 26:390–4
[6] Walker S et al. J Allergy Clin Immunol. 2007;120:381–7 6. Campbell et al. Allergy 2018;73:1141-1144.
[7] de la Hoz Caballer B et al. Am J Rhinol Allergy. 2012; 26:390–4
[8] Walker S et al. J Allergy Clin Immunol. 2007;120:381–7 6. Campbell et al. Allergy 2018;73:1141-1144.
[9] Astma og allergiforbundet. Fakta om pollenallergi. Hentet 9. november 2022 fra: https://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/pollenallergi/fakta-om-pollenallergi/
Relatert lesning
Her er et utvalg andre sider som du kan være interessert i og som er relatert til teksten ovenfor.
Se også vår Talk – Allergy Knowledge By ALK
Allergivaksinasjon • En fastleges betraktninger
Allergivaksinasjon på legekontoret
Fastlege Anders Østrem diskuterer hvordan allergivaksinasjon kan gjennomføres på fastlegekontoret. Østrems betraktninger ble publisert i Tidsskriftet.
