Anafylaksi hos voksne

Innhold

Hva innebærer anafylaksi? Hvordan arter symptomene seg, og hvordan fungerer behandlingen? Og hvilke spørsmål er viktige å stille? Lars Gottberg, allergispesialist, gir svar.

Anafylaksi er en overfølsomhetsreaksjon som oppstår akutt, med symptomer fra flere organsystemer og er en potensielt livstruende tilstand. Åndedrett og/eller sirkulasjon påvirkes alltid. Nesten alle får i tillegg symptomer fra hud og slimhinner, med urtikaria og angioødem.

Forekomsten varierer i forskjellige undersøkelser, mellom 8–50 per 100 000 personer/år. I en svensk undersøkelse blant barn, var forekomsten 32 per 100 000 personer/år. Livstidsrisikoen er beregnet til 0,05–2 prosent.

Anafylaksi ble for første gang beskrevet i begynnelsen av 1900-tallet av den franske forskeren Charles Richet. Ved eksperimenter med hunder, som fikk gjentatte injeksjoner med gift fra maneter og sjøanemoner, fant han at noen hunder døde raskt, med et sjokkbilde. Richet navnga reaksjonen med det greske ordet anafylaksi, som betyr noe sånt som “mangel på beskyttelse”. Allerede 12 år etter eksperimentene fikk Richet Nobelprisen i medisin for oppdagelsen.

ÅRSAKER

Symptomene forårsakes av en aktivering av mastcellene, med frisetting av forskjellige mediatorer, særlig histamin. Utløsende faktorer kan være allergiske, fremfor alt IgE-medierende, eller ikke-allergiske. Årsakene til anafylaksi kan være matvarer, legemidler og insektstikk. Reaksjonen kan forsterkes av anstrengelser, alkohol, stress, virusinfeksjoner og legemidler, for eksempel vanlige smertestillende midler (NSAID-er).

Symptomer ved anafylaksi

Alle pasienter med anafylaksi har symptomer fra luftveier og/eller sirkulasjon. Man kan se forskjellige typer forløp. Vanligvis oppstår symptomene i løpet av et par minutter til en time etter kontakt med den aktive substansen som utløser reaksjonen. Etter den innledende reaksjonen kan symptomene vende tilbake. Den såkalte bifasiske reaksjonen kommer vanligvis innen 4–8 timer, men i sjeldne tilfeller kan de komme opptil ett døgn senere. Risikoen for bifasisk reaksjon øker hvis det blir gitt adrenalin sent i sykdomsforløpet.

Anafylaksi forårsaket av matvareallergi gir vanligvis respiratorisk påvirkning i begynnelsen av hendelsesforløpet. Ved matvareallergi ses av og til en utsatt anafylaksi som kan debutere flere timer etter måltidet. Dette er det vanlige ved kjøttallergi, som er forårsaket av sensibilisering mot kullhydratet alfa-gal etter flåttbitt. Ved anafylaksi forårsaket av legemidler og bi- eller vepsestikk kommer ofte kardiovaskulære symptomer tidlig i reaksjonen.

Tidlige symptomer er kløe i håndflater, fotsåler og hårbunn, “urofølelse i kroppen”, tretthet samt kløe og hovenhet i munnhule og svelg. Nesten alle pasientene får hudsymptomer med kløe, hovenhet og rødhet i huden, urtikaria og angioødem.

Luftveissymptomene er heshet, skrallende hoste, svelgeproblemer, bronkoobstruksjon, hypoksi, cyanose og pustestans.

Takykardi forekommer nesten alltid ved anafylaksi. Ved alvorlig anafylaksi ses bradykardi, hypotoni, bevisstløshet og hjertestans.

Hos cirka en tredel av pasientene forekommer gastrointestinale symptomer med magekramper, uvelhet, brekninger og diaré.

Spørsmål til pasienten

Hvis en pasient kommer inn med anafylaksi er det visse spørsmål som alltid bør stilles: Har du kjent astma? Føler du trykk over brystet? Er det vanskelig å trekke pusten dypt? Hoster du? Har du hørt piping fra luftveiene? Er du hes? Har du problemer med å puste på grunn av hovenhet i halsen? Har du følt hjerteklapp? Føler du deg svimmel? Har du besvimt? Kaldsvetter du?
Spør også den som følger pasienten om pasienten har vært forvirret eller bevisstløs.

Akutt behandling

Intramuskulært adrenalin må gis umiddelbart ved anafylaksi og ved overfølsomhetsreaksjoner med raskt forløp med risiko for utvikling av anafylaksi. Injeksjonen settes midt på siden av låret. Pasienter med egne adrenalinpenner kan sette injeksjonen direkte gjennom klærne.

Pasienten inntar da en egnet kroppsstilling, helst liggende, og ringer 113. Pasienten må bli liggende – reiser han/hun seg raskt, kan det oppstå et livstruende blodtrykksfall.

Fordi adrenalin har kort halveringstid, kan en annen adrenalinpenn brukes etter 5–15 minutter hvis den kliniske forbedringen uteblir, eller om det oppstår en forverring. Adrenalin kan gis til alle, også til gravide eller pasienter med hjerte- eller lungesykdom.

Ved obstruktive symptomer skal pasienten selv ta 4–6 doser av egen bronkieutvidende medisin eller inhalere salbutamol i nebulisator. Behandlingen kan gjentas etter 5–10 minutter ved behov.

Ved behandling i ambulanse eller på akuttmottak gis oksygen ved hypoksi og intravenøs væske ved allmennpåvirkning og/eller lavt blodtrykk.

Peroralt antihistamin kan gis mot gjenværende urtikaria, men har ingen effekt mot selve anafylaksien. Effekten kommer tidligst etter 30–60 minutter. Intravenøst antihistamin har ingen plass i behandlingen.
Peroral eller intravenøs kortison er heller ikke et førstehåndspreparat, da det ikke har noen kardiovaskulær effekt og først begynner å virke etter 2–3 timer. Det er tidligere angitt at det ville påvirke en sen bifasisk forverring, men dette er ikke bekreftet i nyere studier.

Hvordan gå videre?

En pasient som har hatt anafylaksi, skal observeres på sykehus, da det er risiko for at symptomene vender tilbake. Alvorlighetsgraden til anafylaksien avgjør hvor lenge pasienten skal observeres innlagt, noe som varierer mellom minst 4 timer og minst 12 timer.

Pasienter som har hatt anafylaksi, skal få resept på to adrenalinpenner. På akuttmottaket kan pasienten informeres om instruksjonsfilmene som finnes på produsentens nettside, for eksempel www.infoaai.com.

Pasienter med obstruktive symptomer skal få resept på astmamedisin. Ved hovenhet i munnhule og svelg, alvorlig urtikaria eller obstruktive symptomer bør en vurdere å gi en kur med peroralt kortison, for eksempel Prednisolon 5 mg 5×1 i 5 dager. For å redusere risikoen for residiverende hudsymptomer kan pasienten settes på kur med ikke-sederende peroral antihistamin, for eksempel Desloratadin 5 mg 2×2 (Obs!) i 5 dager.

Utredning er viktig

Ved denne akutte reaksjonen er anamnese og klinisk undersøkelse det viktigste grunnlaget for diagnose. Ved anafylaksi frisettes tryptase fra de aktiverte mastcellene. Prøver av tryptase tatt ved den akutte reaksjonen er derfor av stor verdi ved den fortsatte utredningen for å bekrefte diagnosen. Prøven bør helst tas innen tre timer fra symptomstart. Forhøyede tryptaseverdier ses også ved mastocytose. Hos 10–15 prosent av pasientene som har fått anafylaksi etter å ha blitt stukket av veps eller bier, finnes en bakenforliggende mastocytose.

Anafylaksi skal alltid utredes av allergispesialist eller lege med tilsvarende kunnskaper. Fordypet anamnese, gjennomgang av akuttnotater, kroppsundersøkelse og kompletterende tester er grunnleggende deler av utredningen. Viktige undersøkelser er allergitester, lungefunksjonsmålinger og i utvalgte tilfeller perorale provokasjoner.

Viktige spørsmål å stille:

Kjent matvareallergi? Kom reaksjonen etter måltid? Hva hadde pasienten spist før reaksjonen? Legemiddel: NSAID/ASA, ACE-hemmer, antibiotika? Nye legemidler? Naturlegemidler? Bi- eller vepsestikk? Tidligere flåttbitt? Anafylaksi ved fysisk anstrengelse? Reaksjon etter røntgenundersøkelse med kontrastmiddel?

Opplæring og trening er alfa og omega

Bra håndtering forutsetter at pasienter og pårørende får god informasjon om diagnose og behandling, for å kunne forstå og delta, slik at de kan opptre trygt i en akuttsituasjon. Sjekklister finnes for eksempel på www.infoaai.com.

På allergimottaket skal pasienten, og pårørende ved behov, informeres muntlig og skriftlig om undersøkelsesresultater, diagnose og behandling. Alle som har fått utskrevet adrenalinpenn, skal også få øve praktisk med en ordentlig adrenalinpenn på mottaket. Erfaringer har vist at pasienter som ikke har fått anledning til en praktisk prøve, enten ikke tar pennen ved ny anafylaksi eller venter for lenge.