Likt og ulikt – om pollen

Innhold

Hva er det egentlig i bjørke- og gresspollen som utløser en allergisk reaksjon? Og hva er forskjellen mellom dem?

Pollenkorn dannes i den hannlige delen av planten, pollenbæreren. Et pollenkorn har to hannlige kjønnsceller som skal transporteres til arret på fruktemnet på en annen plante. Det er insekter som tar seg av det meste av pollineringen. Men det er det pollenet som spres med vinden, som gir allergiplager. Siden det er liten sannsynlighet for at pollen som spres med vinden, når frem til målet, produserer disse plantene store mengder pollen.
Pollenmengden måles ved å fange pollen i pollenfeller på høye bygninger. Fellene tømmes hver dag, og prøvene avleses manuelt via mikroskop.

Bjørkepollen

Det finnes tre bjørkearter i Norge: hengebjørk (Betula pendula), dunbjørk – også kalt vanlig bjørk (Betula pubescens) og dvergbjørk (Betula nana).

Siden bjørk er vanlig i Norden, er den også en av de viktigste årsakene til allergiplager. Ett tre kan ha flere tusen rakler, og hver av disse danner flere millioner pollenkorn. Om det blir en sesong med mye bjørkepollen eller ikke, avhenger av flere faktorer. Konkurransen om næring mellom raklene som sprer pollen i inneværende år, og de som skal gjøre det til neste år, påvirker mengdene. Været om våren og på forsommeren året før pollenspredningen har også betydning.

Bjørka blomstrer ofte kraftig, og når det er veldig mye bjørkepollen, kan det være cirka 4 000 bjørkepollen i én prøve. Konsentrasjonen er høyest nær blomstrende trær. Bjørkepollen spres med vinden og kan også føres til Norden med vinder helt fra Sentral-Europa. I Norden frigjøres bjørkepollen vanligvis mellom april og juni, men det kan skje allerede i mars.
Når bjørkepollenet havner i slimhinnen i nesen og kommer i kontakt med fuktighet, feller pollenet ut allergene proteiner i løpet av få minutter. Bjørkepollenallergikere reagerer ofte med rhinittplager også på or-, bøke-, eike- og hasselpollen. Matvarer som eple, fersken og hasselnøtt forårsaker kløe i munnen, og skrelling av poteter og gulrøtter kan også gi plager. Disse kryssreaksjonene skyldes at det er vanskelig for immunforsvaret å skille det allergene proteinet fra bjørk fra allergener med samme struktur og slektskap. Sammenlignet med gresspollenkorn er bjørkepollenkorn ganske stabile og påvirkes ikke så mye av vær og vind.

Gresspollen

Det finnes drøyt 150 arter i gressfamilien (Poaceae) i Norden. Av disse er rundt 40 ganske vanlige. Også gress er vindpollinerende planter. Gresspollen fra ulike arter ligner veldig på hverandre, og man skiller ikke mellom dem ved pollentelling. Alle anses som allergene, og kryssreaktiviteten er svært høy. Timotei inngår ofte i standardpanelet ved allergiutredning.

Pollen frigjøres hovedsakelig i sommermånedene. Men siden ulike arter blomstrer på litt ulike tidspunkter, er det vanligvis gresspollen i luften fra mai til oktober. Det er mest midt på sommeren, og da kan det i perioder være store eller svært store mengder gresspollen i luften. Problemet er størst ved tørt og varmt vær. Gresspollenkornene er ganske ømfintlige, så ved kraftig regn sprekker pollenkornene og frigjør allergener. Dette kan oppleves som plagsomt hvis kraftig regn etterfølges av godt vær. Fenomenet kalles tordenastma (se tidligere nummer av IgRELLA).

Selve gresspollenkornene er for store til at de kan trenge ned i de små luftveiene. Men når de fester seg til slimhinnen i de øvre luftveiene, felles det ut allergene proteiner. På den måten kan de forårsake symptomer fra både øvre og nedre luftveier. Andre ikke-allergene proteiner fra gresspollen, ekspansiner, kan føre til skader på cellevegger, noe som bidrar til at allergenet lettere kommer i kontakt med celler fra immunforsvaret.

Gresspollenallergikere kan, i likhet med bjørkepollenallergikere, reagere på matvarer via såkalte kryssreaksjoner, for eksempel agurk, gresskar og melon, men de reagerer sjelden på frukt, nøtter og belgfrukter.