Skip to main content

Bier og veps er som regel ufarlige, men stikk kan iblant føre til allergiske reaksjoner

 

Veps

Stikkveps (Vespidae) er en insektfamilie i ordenen årevinger. Det er kjent omtrent 100 arter i verden, hvorav 13 er fra Norge. De har en glatt, ikke-behåret bakkropp med vekselvis svarte og gule ringer. Vanlige stikkeveps er slektene Vespa, Vespula og Dolichovespula, som er lette å skjelne fra andre veps fordi bakkroppen er skåret tvert av foran og skilt fra brystet ved en kort stilk. De er utstyrt med en giftbrodd som står i forbindelse med en giftkjertel. Denne kan stikkes ut som et våpen. Stikkeveps kan stikke gjentatte ganger, i motsetning til bier som kun kan stikke en gang.

Bie

Bier er omtrent like store som veps, men de er mer hårete og har snabel. Magen er brunaktig, stripene mindre klare enn vepsen. Bikolonier overvintrer og kan forekomme hele året, avhengig av været. Generelt flyr biene hovedsakelig ut fra vår til høst, men kan også noen ganger bli funnet på varme vinterdager. Det er hovedsakelig nektar og pollen som fungerer som mat. Etter vepsestikkallergi er bieallergi den nest vanligste formen for insektgiftallergi. Mindre enn en femtedel av all allergi er forårsaket av biestikk, noe som også skyldes at biene er mer fredelige enn veps.

Allergikere utvikler lignende reaksjoner etter et bi eller vepsestikk, men en allergi for biegift kan vanligvis gjenkjennes av at brodden sitter igjen etter stikket. Bien dør etter når den mister brodden.

Allergi mot insektgift

De fleste vil kunne reagere på giften fra et bie- eller vepsestikk. Den vanligste reaksjonen er en lokal reaksjon, dvs. området rundt stikket blir rødt og hovent. Dette forsvinner som regel i løpet av et døgn. Det kan være både smertefullt og ubehagelig, men som regel er dette ufarlig.

Hudkløe, elveblest eller lette hevelser, er som regel forbigående allergiske reaksjoner. En sjelden gang kan det imidlertid oppstå mer alvorlige allergiske reaksjoner. Det kan variere fra utslett, hevelse og kvalme/ brekninger til mer alvorlige reaksjoner som pusteproblem, blodtrykksfall, krampe og sirkulasjonssvikt.

Råd for å unngå insektstikk

Bier og veps trives i hagen vår, derfor er det viktig å være ekstra oppmerksom når man f.eks. går barfot i gresset. Man bør være oppmerksom ved frukt som ligger på bakken samt rundt forskjellige typer blomster. Insektene tiltrekkes spesielt av søte drikker og mat. Man bør derfor være forsiktig når man spiser utendørs og dekk gjerne over maten og drikken. Drikk heller fra glass istedenfor direkte fra flasken.

Behandling av stikk

De fleste bie- eller vepsestikk behøver ingen spesiell behandling. Dersom det er smertefullt vil smertestillende medisin kunne lindre, mens kløe og hevelse kan behandles med antihistaminer. Ved elveblest kan antihistaminer og kortisontabletter lindre.

Ved alvorlige reaksjoner kan det hende at du må forskrive en resept på en adrenalin-autoinjektor. Deretter bør pasienten henvises og utredes av en spesialist for eventuell behandling med allergivaksinasjon.

Les mer: www.vepsekontroll.no

Risikofaktorer ved insektsstikk

  • Tidligere episode av alvorlig anafylaktisk reaksjon fra stikk
  • Alder
  • Kardiovaskulær sykdom
  • Astma
  • Enkelte medikamenter
  • Fysisk eller emosjonell belastning
  • Basal serum tryptase nivå
  • Mastocytose

Klikk på bildet for å se en forstørrelse

Allergivaksinasjon ved insektsstikk viser seg også å gi beskyttese ved nytt stikk

  1. Provokasjonsstikk12:
    med levende insekter 6-18 måneder etter å ha nådd vedlikeholdsdose
  2. “Field” stikk3-4-5:
    for å se om pasienten har oppnådd toleranse
Les mer om biegiftLes mer om vespegift

Referansene - klikk på plussikonet

Allergivaksinasjon ved insektsstikk viser seg også å gi beskyttese ved nytt stikk

  1. Malling,H.J. et al, Clustered immunotherapy with Yellow Jacket venom. Evaluation of the influence of time interval on in vivo and in vitro parameters. Allergy 1985; 40(5):373-383;
  2. Mosbech,H. et al, Immunotherapy with yellow jacket venom. A comparative study including three different extracts, one adsorbed to aluminium hydroxide and two unmodified. Allergy 1986; 41(2):95-103;
  3. Wyss,M. et al, Immunotherapy with aluminum hydroxide adsorbed insect venom extracts (Alutard SQ): immunologic and clinical results of a prospective study over 3 years. Allergy 1993; 48(2):81-86.
  4. Haye,R.et al,  Insect sting allergy. A study from 1980 to 2003 of patients who started treatment with venom immunotherapy between 1980 and 1998. Clin.Mol.Allergy 2005; Aug 19:3-12.
  5. Quercia,O.et al,  Efficacy, safety, and modulation of immunologic markers by immunotherapy with honeybee venom: comparison of standardized quality depot versus aqueous extract. Allergy Asthma Proc. 2006; 27(2):151-158.

Relatert lesning

Her er et utvalg andre sider som du kan være interessert i og som er relatert til teksten ovenfor.

Se også vår Talk – Allergy Knowledge By ALK

Til Talk by ALK

Talk Play • Allergivaksinasjon

Hvordan virker allergivaksinasjon?

Øre-nese-halslegen og allmennlegen snakker om hvordan allergivaksinasjon virker

Allergivaksinasjon • Produkter

Alutard – allergen immunterapi mot bi- og vespegift

Les mer om ALKs produkter mot allergen immunterapi.