Ny studie om etterlevelse ved slit-behandling

Etterlevelsen er god ved Grazax®-behandling. Det blir konstatert i en nylig publisert virkelighetsstudie. 85 % av pasientene som fullfører den 3 år lange behandlingen, tar tablettene 6–7 ganger per uke. Men økte kunnskaper blant både helsepersonell og pasienter, ville ha økt andelen som fullfører hele behandlingen ytterligere, mener Alf Tunsäter og Hampus Kiotseridis, som begge satt i styringsgruppen for studien.

– Dette er den første studien som undersøker etterlevelsen gjennom hele behandlingsperioden for Grazax® på tre år. Vi vet at etterlevelsen generelt sett er dårlig for all langtidsbehandling. Sett fra dette perspektivet er resultatet fra studien å betrakte som”god etterlevelse”, sier Alf Tunsäter, dosent ved universitetet i Lund og overlege på Skånes universitetssykehus samt hovedansvarlig i styringsgruppen.

Kanskje resultatene fra denne virkelighetsstudien kan bidra til å få has på myten om at sublingval AIT har mye dårligere etterlevelse enn behandling med sprøyter.

– Selv om det er vanskelig å sammenligne forskjellige studier, finnes det data som viser at etterlevelse til SCIT slett ikke er så selvfølgelig som mange kanskje tror. I enkelte studier er det til og med flere bortfall fra SCIT-gruppen enn fra SLIT-gruppen¹. Ved denne studien fullførte til sammen 55 % (69 % av barna) behandlingsperioden på 3 år. Det handler ikke bare om etterlevelse fra pasientens side. For eksempel kan en del pasienter få bivirkninger som oppfattes som uakseptable. Avslutning kan dermed initieres, som ved all behandling, av ansvarlig lege, sier Alf Tunsäter.

Tallene varierer imidlertid kraftig mellom de forskjellige observasjonsstudiene². Trolig speiler dette at håndteringen også varierer mye. En bra håndtering – alt fra å takle bivirkninger til oppfølgingsstruktur – er alfa og omega for å lykkes med AIT. Dette er ingen “quick fix”, der man bare gir en tablett og så lar pasienten ta vare på seg selv, sier Alf Tunsäter.
– Det finnes mye å vinne på at flere personer kan få tilgang til en behandling som påvirker mekanismene ved allergi. Økte kunnskaper kan også hjelpe flere pasienter å fullføre hele behandlingen. Det handler mye om trygghet.

Hampus Kiotseridis, forsker ved universitetet i Lund og barnelege i barnelegegruppen Sparta i Lund sier seg enig:
– Allergivaksinasjon er ingen behandling som lindrer symptomene fra første dag, og for barn og ungdom kan det være enda vanskeligere å forstå nytteverdien ved forebyggende behandling. Fremtidsperspektivet deres er ofte bare neste uke, eller en kommende fotballkamp.

Likevel var det en større andel barn enn voksne som fullførte behandlingen i studien. Forklaringen er trolig engasjerte foreldre. Engasjement er også en av nøklene for å oppnå etterlevelse i Hampus Kiotseridis’ egen kliniske virksomhet. Tre andre nøkler er kunnskap, informasjon og oppfølgingsstruktur.
– Vi er for eksempel svært nøye med å informere om bivirkningene allerede før behandlingen startes. Vi følger opp pasientene ved hjelp av en engasjert sykepleier etter en uke, og fanger opp eventuelle bekymringer og problemer. Etter en måned har vi så en oppfølging på mottakelsen.

Det finnes en gruppe pasienter som relativt tidlig i behandlingen faller fra på grunn av bivirkninger.
– Om vi bare klarer å fange dem opp, er det oftest også mulig å håndtere dette. Det finnes mange knep, som å bytte administrasjonssted, gi tilførsel av allergimedisin eller redusere dosen midlertidig. Det er mulig å gjøre veldig mye, så lenge man har god og tett kontakt med pasientene, mener Hampus Kiotseridis.